Først en oversikt over sikkerhetsventilen
Sikkerhetsventilen brukes som overtrykkssikring på trykkutstyr, beholdere eller rørledninger. Når trykket i utstyret, beholderen eller rørledningen er høyere enn tillatt verdi, åpnes ventilen automatisk og tømmes deretter helt for å forhindre at trykket i utstyret, beholderen eller rørledningen fortsetter å stige. Når trykket reduseres til den angitte verdien, bør ventilen lukkes automatisk i tide for å beskytte sikker drift av utstyret, beholderen eller rørledningen.
Sikkerhetsventilen kan drives direkte av systemtrykket som importeres av ventilen. I dette tilfellet tilveiebringes den mekaniske belastningen av en fjær eller en tung hammer for å overvinne mediets trykk under ventilskiven. De kan også drives av én mekanisme, som åpner eller lukker sikkerhetsventilen ved å slippe ut eller påføre en lukkekraft. Derfor, i henhold til ovennevnte kjøremodus, er sikkerhetsventilen delt inn i direktevirkende modus og pilottype.
Sikkerhetsventilen kan åpnes proporsjonalt med det store åpne området eller i en betydelig åpen høyde, og kan åpnes i et lite åpent høydeområde, og så plutselig åpne til full åpen posisjon. Derfor kan sikkerhetsventilen deles inn i proporsjonal og helt åpen type.
Strukturen, bruken av sikkerhetsventilen og fastsettelsen av den nominelle tilgangen skal være underlagt forskriften eller samtykke fra det lovpålagte organet. Blant de forskjellige spesifikasjonene kan begrepene og definisjonene være forskjellige. Ved bruk av sikkerhetsventil må den følge kravene i gjeldende spesifikasjoner. Fordi sikkerhetsventilen er en automatisk ventil, er det mange forskjeller mellom sikkerhetsventilen og den generelle ventilen når det gjelder struktur og ytelsesparametere.
Noen spesielle substantiv er lette å forveksle. For å få flertallet av brukerne til å forstå sikkerhetsventilen klarere og kunne velge riktig, er noen av hovedsubstantivene forklart nedenfor.
To. Terminologien til sikkerhetsventilen
(1) sikkerhetsventil: en slags automatisk ventil. I stedet for å bruke noen ekstern kraft, bruker den kraften til selve mediet til å slippe ut en nominell mengde væske for å forhindre at trykket i systemet overskrider den forhåndsbestemte sikkerhetsverdien; når trykket er normalisert, stenges ventilen igjen og hindrer mediet i å fortsette å strømme ut.
(2) Sikkerhetsventil for direkte belastning: en sikkerhetsventil med en direktevirkende mekanisk belastning, for eksempel en tung hammer, en spak pluss en hammer, eller en fjær, for å overvinne kraften som produseres under trykket fra skiven under ventilen.
(3) sikkerhetsventil med hjelpeanordning: sikkerhetsventilen kan åpnes under normalt åpningstrykk ved hjelp av en hjelpeanordning. Selv om hjelpeenheten er ute av drift, kan sikkerhetsventilen fortsatt oppfylle standardkravene.
(4) sikkerhetsventil med ekstra belastning: denne typen sikkerhetsventil opprettholder alltid et forsterket tetningstrykk til innløpstrykket når åpningstrykket. Tilleggskraften (tilleggsbelastningen) kan tilføres av ekstern energi, og bør utløses pålitelig når sikkerhetsventilen når åpningstrykket. Størrelsen bør stilles inn slik at, forutsatt at tilleggskraften ikke utløses, kan sikkerhetsventilen fortsatt nå den nominelle forskyvningen under forutsetning av at innløpstrykket ikke overstiger prosentandelen av de nasjonale forskriftene for å åpne trykkprosenten.
(5) pilotbetjent avlastningsventil: en sikkerhetsventil drevet eller kontrollert av en pilotventil. Selve pilotventilen skal være en direkte lastsikkerhetsventil som oppfyller standardkravene.
(6) proporsjonal sikkerhetsventil: en sikkerhetsventil som åpner eller lukker i et bredt åpningsområde eller ved en ganske høy åpningshøyde.
(7) fullstart sikkerhetsventil: en sikkerhetsventil som åpner kun ved liten åpningshøyde og så plutselig åpner til full åpen stilling. Åpningshøyden er ikke mindre enn 1/4 kanaldiameter.
(8) mikrostart sikkerhetsventil: det er en direktevirkende sikkerhetsventil som kun brukes i flytende medium. Åpningshøyden er i området 1/40 ~ 1/20 løperdiameter.
(9) åpent trykk (nominell trykk): innløpstrykket til ventilventilen når ventilen begynner å stige under driftsforhold. Under dette trykket begynner åpningshøyden til ventilen å måles og mediet kan slippes ut kontinuerlig fra den visuelle eller auditive stammen.
(10) utslippstrykk: trykket på skiven når den nødvendige innløpshøyden. Den øvre grensen for utløpstrykk bør være underlagt relevante nasjonale standarder eller spesifikasjoner.
(11) overtrykk: forskjellen mellom utløpstrykket og åpningstrykket uttrykkes vanligvis ved prosentandelen av åpningstrykket.
(12) setebaktrykk: etter utlading kommer skiven i kontakt med ventilsetet, det vil si innløpstrykket når høyden endres til null.
(13) åpen og lukke trykkforskjell: forskjellen mellom åpningstrykket og mottrykket uttrykkes vanligvis som prosentandelen av baksetetrykket og prosentandelen av åpningstrykket. Bare når åpningstrykket er lavt, brukes de to trykkforskjellene.
(14) mottrykk: trykk ved utgangen av sikkerhetsventilen.
(15) nominelt utløpstrykk: standarden spesifiserer den øvre grensen for utløpstrykket.
(16) tetningstesttrykk: innløpstrykk for tetningstest, og lekkasjehastigheten til tetningsflaten gjennom lukkede deler under dette trykket.
(17) åpningshøyde: det faktiske løftet av skiven fra lukket stilling.
(18) strømningsareal: minste tverrsnittsareal mellom innløpet til skiven og tetningsflaten til lukket, som brukes til å beregne den teoretiske forskyvningen uten motstand.
(19) løperens diameter: diameteren som tilsvarer løperens areal.
(20) gardinområde: når skiven er over ventilsetet, dannes det sylindriske eller koniske kanalområdet mellom tetningsflatene.
(21) utslippsområde: minste tverrsnitt av væskekanalen når ventilen tømmes. For sikkerhetsventilen for total åpenbaring er utslippsarealet lik strømningsarealet; for mikrostart sikkerhetsventilen er utslippsarealet lik gardinområdet.
(22) teoretisk forskyvning: snittarealet til løperen og strømmen til sikkerhetsventilen.
